Ufortjent tap i en kamp hvor dommeren sjeler fokus

I sesongens siste kamp tok vi turen til Guldbergaunet for årets første møte med Steinkjer II, etter at de tok seg friheten til å ikke møte til vårmøtet. Vi hadde lite å spille for da plassen i 5.divisjon var berget og serievinnerene allerede var kåret. Dermed kunne vi senke skuldrene og gi bånn gass for å avslutte sesongen med stil. Vi holdt godt følge med de gulkledde hele veien og er rett og slett uheldig som til slutt taper 2-1 i en kamp hvor dommeren ønsket det meste av oppmerksomheten.

Startellever

Benk: Gjøran Ø. Olsen og John K. Husby.

Tett og jevnt

Innledningen av kampen er tett og jevn, som hele førsteomgang, men hvor hjemmelaget er det førende laget og styrer banespillet. Stenkjer er farlig frempå ved et par anledninger midt i omgangen, og den største sjansen kommer etter et gjennomspill i bakrom hvor de får spilt forbi undertegnede til en umarkert spiss som utrolig nok setter ballen i stolpen fra 7 meter på åpent mål. Ikke lenge etter har får de en tro kopi av sjansen, men denne gang blåser dommeren korrekt av for offside. Utover i omgangen kommer vi bedre med og spiller oss til flere store sjanser. I tillegg har hjemmelaget en noe ruskete keeper som lager problemer for seg selv ved noen anledninger, men hvor han redder seg selv i siste sekund. Tommy får muligheten på bakre stolpe på en dødball, men avslutningen fra 5 meter er så svak at keeper plukker den med tunga. På overtid av førsteomgang kommer vi til vår største sjanse når Mats blir spilt fri på blank goal på bakre stolpe, utrolig nok presterer han å plassere ballen 20 cm utenfor stolpen fra fem meter. Dermed går lagene til pause på 0-0. Det ble delt ut flere gule kort i førsteomgang, noen på helt uforståelige situasjoner og andre som egentlig er røde. Spesielt hjemmelagets Matheus Haugen skal være glad som fikk fortsette kampen etter en strak fot i knehøyde, med glisende knotter, alt for sent til å nå ballen. I tillegg fikk vår kaptein, Magne, gult kort for å selv bli holdt i trøya.

Sjanserikt

Kampen fortsetter i samme spor i andreomgang, sett bort fra at vi er litt bedre med i kampen fra start av i omgangen. Vi gjør noen endringer hvor Gisle går opp på topp, Sondre flyttes på høyrekant og Stian flyttes inn sentralt på midtbanen. Likevel er det hjemmelaget som får den første scoringen. De spiller seg gjennom i midten ved Matheus Haugen (jepp, han som skulle vært utvist), ballen blir litt lang så undertegnede kommer først på den, men ikke mer enn at den slås inn i føttene på Steinkjerspissen som enkelt kan plassere ballen i det åpne målet til 1-0. Like etter målet presterer hjemmelagets Martin Giskås Sætre å mesterstykket å dra på seg to gule kort på to forskjellige situasjoner, på under ett minutt. Det første gule kommer etter at han blir avblåst for offside og likevel bestemmer seg for å sparke ballen i mål. Rett fra avspark sparker han ned Tommy bakfra, og dommeren har lite annet valg enn å vise et nytt gult kort. Etter utvisningen tar vi helt over kampen og spiller oss til flere gode muligheter. Hjemmelaget legger seg meget dypt, men vi klarer likevel å spille oss til mulighetene og Gisle burde utlignet da han spilles igjennom alene med keeper, men dessverre får han en dårlig touch og ballen går inn til keeper. Midtveis i omgangen sitter imidlertid utligningen helt fortjent. Vi spiller ballen i bakrom og Gisle forstyrrer en noe usikker Steinkjerstopper til å gjøre en feil, alene med keeper gjør han ingen feil denne gangen og chipper ballen i høyre kryss fra 15 meter, for sikkerhetsskyld via tverrliggeren.

Avslutningen av kampen blir en parodi av de sjeldne. I en ellers så velspilt og god kamp klarer dommeren å ødelegge for seg selv ved å ta helt fatale avgjørelser på helt enkle situasjoner. Det var frispark feil vei, femmetere i stede for cornere og flere merkelige avgjørelser som både ga latter og frustrasjon ute på banen. Det ble etterhvert så spesiell stemning at lagene etterhvert vurderte å ta dømmingen i egne hender, det hadde uten tvil gått for seg på en mye bedre måte. Oppi det hele får hjemmelaget sitt seiersmål noe mot spillets gang. De får et billig frispark fra 22 meter litt ute på vår venstre side etter en obstruksjon av Erlend. Undertegnede setter opp to mann i mur og forventer et innlegg. Hjemmelagets Lorents Edvard Rishaug prøver heller lykken og smeller til fra skrått hold, og når undertegnede da i tillegg tar et ekstra skritt ut fra målet i det frisparket går, er veien hjem for lang. Ballen blir reddet på streken, men i full fart mot eget mål blir ballen bare slått opp i nettaket.

Temperatur

På overtid mister dommeren kampen helt. Ikke bare gjør han merkelige avgjørelser, men når han i tillegg ikke tåler å få så uskyldige spontanreaksjoner som “det der e så feil” så blir det hele en parodi. Først får John Kristian gult for en en forseelse, for så å få direkte rødt for de siterte ordene i hermetegn. Like etter får Stian gult for en forseelse på midtbanen, også han kommer med en spontan strofe til dommeren og får dermed se sitt andre gule på ti sekunder og marsjordre. På dette tidspunktet er stemningen på og rundt banen mer merkelig enn undertegnede noen ganger har opplevd. Spillere på begge lag går å spørs seg selv hva dommeren egentlig holder på med. Ikke bare det, men hoveddommer spør også assistentdommeren sin hvor mange bytter det har vært for å få klarhet i hvor mye han skal legge til. “Seks-syv” får han beskjed om, selv om det var hele åtte bytter. Men det mest bemerkelsesverdige er uansett at han da presterer å melde tre minutter tillegg, og det i en omgang der det var flere situasjoner med ballen ute av spill over lengre tid og et rødt kort hvor vår spiller lå nede i 3-4 minutter med skade. Da undertegnede pent spurte dommeren om hvordan dette var mulig var beskjeden strengt “HYSJ”. God kommunikasjon der altså.

Resultatet av det hele var at spillere fra begge lag (!) lot være å takke dommeren for kampen og at trenere og kapteiner fra begge klubbene kort tid etter kampslutt meldte til dommer at her ville det leveres rapport. Det var en merkelig munter stemning blant involverte fra begge lagene etter kampslutt og flere undret seg på hva de hadde vært vitne til. Det ble så parodisk at vi ikke klarte å være skuffet over å ha tapt, for i denne kampen var det faktisk bare én tapende part. Utrolig kjedelig måte å avslutte sesongen på, men vi får tro det kommer noe godt ut av dette også på en eller annen måte.

Vi takker uansett Steinkjer for kampen og gratulerer med tredjeplass. Selv må vi ta til takke med 5.plass, som er samme plassering som forrige sesong. Dette betyr dog at vi får berger plassen i 5.divisjon som i og for seg er like godt som et opprykk med tanke på omgjøringene som skjer i avdelingsoppsettet til neste sesong. Disse omgjøringene gjør at vi neste sesong kan få muligheten til å møte lag som Lånke, Fram og Neset (har enda mulighet til å redde plassen i 4.divisjon) fra lokalmiljøet, om oppsettet blir som vi ønsker.

Dagens Aasgut

Prisen som dagens Aasgut går til Gisle Øien Olsen, i tett kamp med Erlend Kluken. Begge gjør gode kamper, men totalt sett går den til Gisle med tanke på det vakre målet han scorer.

Takk for i år

Vi vil takke alle som på en eller annen måte har støttet oss gjennom sesongen. Ikke minst til alle de 353 som tok turen til sesongens siste hjemmekamp på Aasen Sparebank Arena mot Nessegutten. Dette var et fantastisk punktum på sesongen som viser at interessen for fotball virkelig er tilbake i Åsen igjen etter mange år uten seniorfotball i bygda. Vi gleder oss allerede til å ta dere imot neste sesong for å lage flere gode opplevelser sammen. TUSEN TAKK FOR I ÅR!